Det fins mye polarisering der ute i verden, hvor to motstridende og ofte ekstreme oppfatninger får økt tyngde på hver sin side av en sak. Side om side med dette ligger det som oftest en forventning om å ha en mening om hvilken av sidene som er ”bra” og hvilken som er ”dårlig”. Men hva om vi kunne sett på det annerledes - at vi trenger hverandre for å vite hvor vi står? For gjennom den ene så eksisterer jo heller ikke det andre, gjør det vel? Hvis ingen var for vaksine så hadde vel heller ingen vært mot? Hvis ingen var for lock-down og restriksjoner så hadde heller ingen vært mot? Hva om vi kunne minnet oss selv på at ingenting egentlig er rett eller galt, men at ulike holdninger bare speiler ulike personlige verdier, og om vi fokuserer på hva som skjer i vårt indre i møte med den andre parten så er det egentlig bare en fantastisk mulighet til å kjenne på hva som er viktig for oss samt en mulighet for å føle oss mer levende! Havner vi derimot stadig i konflikt med de som ikke mener det samme som oss så er vi til syvende og sist i krig med oss selv fordi fordømmelse speiler noe vi ikke er i kontakt med i vårt indre. Mennesker i våre liv viser oss bare andre deler av oss selv, også de deler vi ikke kjenner eller liker så godt. Så vi bør takke hverandre i stedet for å ynke oss over hverandre! Å ha en motpart gir oss informasjon og driv i livet! Det hadde jo ikke vært noe å kjempe for uten den andre parten! ; )

Dette kan også reflekteres i et partnerskap. Når to parter diskuterer eller krangler er det fort gjort å tenke at en part har rett og en har feil. Men vi kan også tenke at vi er ulike og at vi derfor trenger hverandre, og at det er nettopp derfor vi havner sammen som par. Som freds-megler av natur vil det alltid være noe i meg som ønsker at to ytterpunkter skal gå mer mot hverandre og gjenkjenne det som er felles. Å ”herme” etter hverandres oppførsel for å møtes mer på midten kan for såvidt være et effektivt verktøy å benytte seg av i en akutt konfliktløsing, men at dette er veien å gå i et lengre samboerskap er jeg nok i tvil om.

Å være flink til å tilpasse seg den andre blir ofte fremstilt som den ideelle partner, men det kan være både selvutslettende og uærlig å tilpasse seg den andre for mye når man lever sammen som et par, og i lengden resulterer det i at den seksuelle energien mellom partene svinner hen. Økt tyngde i ytterpunktene har nemlig også økt elektrisk kraft i energien som oppstår mellom partene. Magnetisme er jo en kraft som skyldes stoffer med OMVENDT LADNING som tiltrekker hverandre! Når vi faller for noen er det ofte fordi vi ser noe nytt og spennende i den personen. Et frisk pust av kvaliteter vi har behov for og som vi kanskje ikke har så mye tilgang på selv, men som dette mennesket får mer fram i oss, og vi ELSKER det vi føler og ser i den andre og i oss selv i denne forelskelsens stund! Vi kan tro det er øynene, stilen eller det han/hun sier vi faller for, men selv om det er bevist at også sanser spiller inn, så skjer det meste på et energetisk nivå som resulterer i økt seksuell energi mellom de to partene. Hvis vi over tid da forsøker å forandre oss selv eller den andre, så er det ganske logisk at også energien mellom partene forandres. Men hvis vi lar hverandre forbli forskjellige også etter at vi tiltrekkes hverandre så vil det si at den elektriske kraften mellom partene forblir sterk og det fins en større mulighet for mer vedvarende sterke intime opplevelse mellom de to partene.

Å leve side om side med noen som tenker annerledes enn oss selv er imidlertid ikke uten utfordringer og er ofte roten til konflikter. Men trenger det nødvendigvis å være slik? Jeg mener det er nok å tilføye ett eneste element – RESPEKT for ulikhet! I tillegg må vi være villige til å se innover i oss selv mer enn på den andre parten de gangene det oppstår en konflikt, og kommunisere til den andre vårt behov for trygghet i stedet for å forsøke og forandre den andres meninger eller adferd. Derfra kan vi lære oss å dyrke og dra nytte av/lære av hverandres ulikheter og la de eksistere side om side som partiklene i atomet, i stedet for å prøve å forandre og tilpasse oss hverandre, eller fordømme det som er annerledes enn vårt eget fordi vi føler oss truet.

Så - tørr vi å gi hverandre mer rom til å være alt vi er i våre relasjoner - det mørke så vel som det lyse - og la respekt ta over for behovet for å føle på likhet og forståelse? Tørr vi å stå i og EIE vår usikkerhet og frykt de gangene vi føler oss truet av andres tanker og adferd, og heller være nysgjerrig på hva vi trenger for å føle oss trygge og kommunisere dette til den andre parten?

Å leve slik – side om side i polaritet og i konstant utvikling uten behov for å forandre den andre - er for meg et ekte og autentisk partnerskap.

Når vi går rundt i våre liv har vi alle på oss briller fra livets erfaring. Det vi opplever når vi vokser opp – de vakreste opplevelsene og de mer smertefulle – resulterer i vår helt egne måte å se verden på. På et vis er det noe vakkert ved det, men det kan også være store energi-tyver i disse brillene vi bærer.

I hverdagen reagerer vi på ting hos hverandre – noe som blir sagt, noe som blir gjort. Vi blir ”trigget”. Når dette skjer er det enklest å legge det over på den andre: ”Hvorfor gjorde du det?!” ”Hvorfor sa du det?!”, men å lære å se innover i seg selv når vi blir trigget kan gi oss uendelig mye mer!

En trigger handler nemlig alltid om noe i oss selv. Fordømmer vi mennesket som står foran oss så er det bare et speil på noe vi fordømmer i oss selv - det er nettopp derfor vi blir trigget! Ellers hadde vi bare observert en ulikhet og ikke hatt noen følelser rundt det. Og det slår aldri feil! Men det vil ikke si at det er enkelt å forstå hva triggeren handler om. Den speiler nemlig tema som ligger i skyggene av vår bevissthet. Ting vi ikke er helt klar over at vi bærer med oss. Og nettopp derfor er triggere den beste læringen vi kan få! Triggere kan være ubehagelige å kjenne på, men å lære seg å eie sine triggere ved å gå fra ”hvorfor sa du det?!” til f.eks ”når du sa det vekket det uro og utrygghet i meg” er det ikke bare lettere for den andre vi reagerer på, men det er også lettere for oss selv! Det gir oss informasjon og læring i stedet for at de suger energi gjennom ubevisste handlinger og voldsomme følelser. Samtidig tar vi gjennom dette arbeidet mer ansvar for våre følelser og reaksjoner og blir mer fleksible og omgjengelige som mennesker. Og er det ikke det vi vil?! I dag takker jeg faktisk de som trigger meg fordi jeg vet det viser meg en ny side av meg selv som trenger å bli elsket og at det bare er en mulighet for personlig utvikling, og hva er det ikke å like med det?! : )

Så neste gang du blir trigget - vær nysgjerrig på hvilken kvalitet det er du reagerer på. Er det frekkhet, brauting, sutring, bortskjemthet, alt for ryddig og strukturert, sløvhet, uansvarlig, mot til å være seg selv…? Gå inn i deg selv og kjenn på hva det rører i deg. Hvorfor trigges du av dette? Kan det være at du selv har en tendens til å utøve den samme kvaliteten ovenfor deg selv eller andre i en litt annen setting, men har vanskeligheter med å elske og akseptere denne siden ved deg selv? Eller kan det være du har fullstendig mangel på kontakt med denne kvaliteten i deg selv selv og egentlig har behov for å tillate deg selv å være litt mer sånn i en eller annen form? Idet du gjenkjenner deg selv i den andres væremåte vil triggeren plutselig slippe litt taket og det blir lettere å bære.

Vi har nemlig alle de samme kvalitetene i oss, selv om livets gang ofte har gitt oss ulik tilgang på de. Men selv om vi har fritt valg til å velge hvilke kvaliteter som skal være de mest synlige, så er det viktig å passe på å ha tilgang og aksept for alle typer energi/oppførsel i eget liv. Ingenting skal fordømmes. Ingenting er bare negativt. Blir du trigget av de som alltid skal spille på sex? Kanskje har du ikke nok kontakt med din egen seksualitet og innerst inne lengter etter å føle mer? Trigges du av folk som er gjerrige og finner ut at du innerst inne kanskje er litt gjerrig selv, så er det bare sånn det er. Hva er galt med det?! De mindre sjarmerende kvalitetene skal også elskes og aksepteres. Vi har de alle sammen. Og det er helt greit! Men mangler det aksept hos deg så vil du trigges idet du møter det i et annet menneske…

Gjennom bevisstgjøring av ”triggere” blir du

- mer fri, uredd og imøtekommende mot andre mennesker

- mer kjent og mer glad i deg selv

- fri til å bruke energi du ellers hadde brukt på å reagere på den andre til å nyte deg selv, den andre og livet generelt!

Sommersolverv er når en av jordens poler har sin maksimale vinkel mot solen, dvs for den halvkulen det gjelder så står solen i sin høyeste posisjon på himmelen og skaper den lengste dagen i året. Men betyr sommersolverv også noe på det indre plan? 

Solen forbindes med energi, kreativitet og skaperkraft - kanskje kjenner du mer tilgang på denne kraften i deg selv rundt denne tiden? Er du ikke kreativ sa du? Joda, det er du! ALLE mennesker er kreative skapninger, også du! Vi har bare ulik tilgang ettersom hvor mye vi har lært oss å gjemme det bort tidligere i livet... men det vil ikke si at vi er et offer i eget liv av den grunn, eller at det ene er bedre enn det andre. Det er bare sånn det er - ulik bakgrunn gir ulik læring. Kreativiteten er like så fullt til stede i oss alle, og den kan hentes frem om vi ønsker det. Utfordringen/læringen i det er å tørre å gi den et uttrykk! Det kan være noe annet for deg enn hva det er for meg. Det kan være gjennom lek, samvær og handling såvel som gjennom ord, kunst og musikk. Å tørre å uttrykke seg kreativt holder hjernen vår ung og frisk og vi presterer også bedre i de ikke-så-kreative pliktene ellers i livet fordi høyre og venstre hjernehalvdel balanseres. Når vi er i balanse føler vi oss tilfredse og lykkelige og vi stråler mer, som igjen gir mulighet for at livet blomstrer fordi vi møter verden fra et mer mottakelig og åpent ståsted! 

Jeg inviterer deg til å benytte sjansen til å gjøre et lite rituale for å kjenne på hva kreativitet betyr for deg denne sommersolverv-dagen. Lukk øynene og ta et par dype pust og se hva som kommer opp hos deg når du tenker på ordet kreativitet. Har du kontakt med denne siden av deg selv eller lengter du etter mer av det i ditt liv? Kjenner du på uro eller spenning når du hører dette ordet? Har du fått lov til å uttrykke deg fritt i din barndom eller var det mye regler som gikk mot det du egentlig ønsket å gjøre? Føler du det mer naturlige å skjule dine kreative uttrykk? Har du spurt deg selv hvorfor? Har du et lite talent som du ikke tørr å vise til noen andre? Eller hadde du det som yngre men har lagt det bort? Kanskje du skal ta det fram igjen? 

Jeg lover deg - du gjør verden til et bedre sted når du våger å vise ditt unike uttrykk - hva det nå enn er for nettopp deg! Jeg ønsker deg lykke til!

Vårjevndøgn er ett av de to tidspunktene i året hvor jordens akse står vinkelrett på en tenkt linje trukket mellom solen og ekvator, dvs at den ikke heller mot eller fra solen slik som resten av året. Dette gjør at dagen er nøyaktig like lang som natten rundt på hele jordkloden dette døgnet, med like mye lys som mørke. Tradisjonelt har dette blitt feiret som ankomsten av våren - at naturen våkner til liv igjen etter å ha ligget i dvale. Frø spirer og det er starten på noe nytt.

Men symboliserer dette også noe i vårt indre?

Verden over fins det tradisjoner hvor det er vanlig å brenne bål og bruke trommer under feiring av vårjevndøgn. Dette symboliserer at vi brenner siste rest av det gamle slik at det fins mer rom for det nye, og trommene vekker oss til live fra vinterens dvale så vi er mer mottakelige og kan gjenoppta kontakten med det levende og fruktbare igjen og bli våryre!

Så hva drømmer du om å gjøre mer av i ditt liv? Har du noe i livet som er klar til å spire? En drøm? Et prosjekt? Er det noe gammelt du kan gi slipp på for å gi mer plass til at det kan få vokse? En begrensende tanke, en relasjon eller en jobb du ikke trives i? Vi mennesker har en tendens til å holde fast i ting som er utdaterte fordi vi utvikler følelser og knytter oss til det  samtidig som vi av natur er skeptiske til nye ting. Men først når vi rydder bort det som er dødt så er det rom for at nye ting kan spire, så det å gi slipp på gamle levemåter og gamle tanke-mønstre er en viktig del av prosessen mot å nå et nytt mål!

Vårjevndøgn er en fin dag å sette seg nye mål og intensjoner. Jeg inviterer deg til å tenne et lys for det i kveld og kjenne etter hva denne nye starten kan representere for deg i ditt liv. Hvilken drøm går du gravid med? Hvilket prosjekt har du lagt bort som du egentlig ønsker å fullføre? Hva er det som hindrer deg i å la det spire? Er det noe du trenger å kvitte deg med i livet slik at det kan få mer plass? Er det noe du trenger for å vekke deg selv opp og tørre å starte? Er det noe du trenger å kommunisere mer tydelig ut?

For ytterligere bevisstgjøring kan du skrive det du kommer fram til på en lapp og brenne lappen som et symbol på at du gir slipp på det som hindrer deg i å nå dine drømmer, og gjennom røyken sender du samtidig dine drømmer ut til universet slik at livet kan omfavne det og sende deg tilbake de muligheter du trenger for å få de oppfylt. Derfra kan du lage en ny lapp hvor du skriver ned din HENSIKT med ditt nye prosjekt/mål - hvorfor du gjør det, hva det vil gi deg og hva det kan gi andre? Hvis ikke hensikten er klar og tydelig er det vanskelig å holde motivasjonen oppe når du støter på utfordringer underveis til målet. Heng gjerne opp denne lappen et sted så du ser den daglig.

Når jeg ble mer bevisst på hvilke drømmer jeg gikk med og hva som holdt meg tilbake fra å tørre å leve de ut fikk jeg mer glede, lidenskap og frihet i livet mitt. 

Hvem vet? Kanskje gjelder det samme for deg?

Jeg ble opplært i ”De Ti Bud” som liten, som jeg tok ytterst seriøst. Mitt forhold til ærlighet var derfor lenge Bud 8 fra Bibelen: ”Du skal ikke tale usant”, noe jeg er takknemlig for å ha lært så grundig fordi det ga meg tidlig erfaring i at ærlighet varer lengst. Det lærte meg også å trosse frykten for å bli utstøtt i møte med andre barn enkelte ganger, samt å leve med mot og tørre å være annerledes. Etter samtalen med den eldre kvinnen oppdaget jeg imidlertid at dette budet jo er langt fra dekkende for hva ærlighet er i sin helhet, og at jeg helt klart hadde gått glipp av en stor lærdom, for budet sier jo ingenting om ærlighet ovenfor seg selv!

Jeg sank plutselig drastisk i min oppfattelse av meg selv som en ærlig person…for jeg var jo den som stadig holdt tilbake min mening i samtaler med andre mennesker fordi jeg var redd for å støte den andre, eller fordi jeg var redd for konflikt, eller ikke visste hva jeg mente og sto for fordi det var for uvant å kjenne etter. Videre var jeg uærlig fordi jeg hadde vanskelig for å innrømme for meg selv hva jeg egentlig følte i ulike situasjoner, og valgte stadig å gjøre ting jeg visste fikk meg til å føle meg fysisk dårlig. Det var en sorgfull oppdagelse å se hvor uærlig jeg egentlig var i min hverdag når jeg først kjente etter, og jeg brukte flere år på å tilgi meg selv for at jeg ikke oppdaget denne ”løgnen” tidligere…for det hadde gjort livet mitt så mye enklere.

Ser DU på deg selv som en ærlig person? Husk i så fall å inkluder deg selv! Her er noen tips for bevisstgjøring rundt dette;

1. Når du er i samtale med andre mennesker, legg merke til om du stadig kommer med en hvit løgn eller holder tilbake det du egentlig mener, enten ved å svare det du tror den andre vil høre eller at du later som du er enig i ting du egentlig ikke er helt enig i.
2. Vær nysgjerrig på årsaken til at du lyver eller holder tilbake. Er det er frykt for konflikt? Frykt for ikke å bli likt/bli utstøtt? Noe annet? Unngå å dømme deg selv for det du ser. Det er som det er og vi har alle våre grunner for å være slik vi er.
3. Legg også merke til hvordan du egentlig har det i ulike situasjoner i ditt liv og om du klarer å innrømme ovenfor deg selv hva du føler de gangene du oppdager at ikke alt er helt bra. Legg f.eks merke til om du får signaler av ubehag i din kropp, men likevel fortsetter med det du driver med. Unngå igjen å dømme deg selv for det du ser. Det er som det er. Se om du klarer å møte det med omsorg og forståelse.
4. Legg merke til om du stadig ikke vet hva du mener og føler om ting, eller om du bare gjentar fraser du har lært som liten som ikke føles helt sikre i ditt hjerte. Øv deg i så fall på å ta tid til å lukke øynene og kjenne innover i deg selv hva du egentlig føler. Slik vil du over tid gi deg selv mulighet for å oppdage verdier som er dine egne og ikke tillærte, og videre ha grunnlag for å vite hva som er sant for akkurat deg. Du har allerede alle svarene i deg. Idet vi oppretter kontakt innover er det også lettere å finne mot til å leve ut våre drømmer!

Ærlighet varer nemlig alltid lengst…

Her er noen tips for fremgangsmåte;

1. Ta et bevisst valg på at DU sitter på makten til å skape det livet du selv ønsker, og ikke er et offer i ditt eget liv.
2. ERKJENN for deg selv hva du ikke er fornøyd med i ditt liv. 
   
3. Tillat deg selv å sette deg selv først. Bli bevisst på hva du egentlig ØNSKER deg. 
4. Ta et BEVISST VALG på om du ønsker å gjøre noe med det du ikke liker i ditt liv (eller å forbli i misnøye - det er jo også lov).
5. KOMMUNISER det du har valgt til de rundt deg, evt til de involverte (dette er en bekreftelse for deg selv).
   
6. SKRIV NED det du oppdager i deg selv som ikke tjener deg (”jeg klarer ikke” ”jeg orker ikke”), og brenn lappen med intensjon om å GI SLIPP på det.
   
7. Kjenn på kraften du bærer på! Gjenta høyt 5 ganger daglig: "Jeg kan takle alt som kommer min vei" mens du ser deg selv i speilet. 
8. Kjenn på trygghet! Lukk daglig øynene og VISUALISER at alt ordner seg for deg (du trenger ikke vite hvordan). 
9. Tillat deg selv å ERFARE konsekvensene av ditt valg. Vær til stede i det og virkelig FØL på det som kommer, for så å GI SLIPP på det igjen (du trenger ikke ta det med deg videre).
10. STOL på deg selv! Gjenta høyt 5 ganger daglig: "Alle mine avgjørelser er perfekte for meg" mens du kjører bil eller lager mat. 
    

Det er ikke veien du går som er viktig, det er den du blir til på veien...

Ha en fin dag!